torsdag 7. februar 2008

Åp. 1,5-7.

EN HOVEDSAK

(Skjøgen står under kap. 17. Klikk 2007, deretter desember - der finn du kap. 17.)
Her ser vi noe av hovedsaken i kristendommen, det vi trenger mest av alt. Det er lett å spore av og bli lovisk, verdslig eller for mye opptatt av spesielle læresetninger.

Åpenb. er ikke en lett bok å lese og foirstå. Den handler om endetida og mye er dunkelt her. Men noe er klart og det kan vi ta til oss av. Boka er Jesu åpenbaring.

1. Tro på blodet.

Blodet er grunnvoll for vår tro og kristendom og det er nok til evig salighet. Når du tror på blodet er du frelst. Det er fint at Åpenb. begynner nettopp med dette, her skulle vi alle begynne og fortsette hele vårt liv.

Ingen annen religion har en slik frelsesgrunn som dette. For her er det Guds egen Sønn som er steget så dypt ned som ingen andre: han dør for sine fiender. "Dommeren selv for de dødsdømte døde."

Da Jesus hang på korset, brakte han full forsoning for alle mennesker. Bibelen er full av ord som forteller det. Det er den røde tråd gjennom hele Guds åpenbaring, derfor også i denne del av åpenbaringen. Det er den eneste måten Gud kunne frelse oss på, derfor den måten han måtte gjøre det på.

Vi møter det først i Joh. evangeliet 1, 29. Døperen Johannes ser Jesus komme og sier: Se, der Guds lam som bærer verdens synd. Han bærer synden ved å ta den på seg og bli dømt for den. I Joh. 10, 11 sier Jesus om seg selv at han er den gode hyrde som setter sitt liv til for fårene. Her går blikket hans til Golgata der han dør for alle for å berge dem for villdyret satan. Og i Joh. 12, 31-33 sier han at nå holdes dom over denne verden. Det er seieren på korset og i oppstandelsen han taler om her også. Det kullminerer i Joh. 19, 30 med hans triumfrop: det er fullbragt. Hans gjerning var utført og seieren vunnet for evig over synden. Derfor heter det også om ham at han var kledt i en kledning som er dyppet i blod (Åp. 19, 13) jfr. Jes. 63, 1. Også i dommen og evigheten vil forsoningens blod være sentralt.

2. Tjenesten for Jesus.

Det neste vi blir minnet om her ved inngangen til Åpenbaringsboka er at vi som hans folk er blitt hans tjenere. I motsetning til den gamle pakt der en bestemt slekt var prester, er alle troende i den nye pakt prester for Gud. 1. Pet. 2, 5. 9. Som prester er vi hans tjenere, og vi har rett til å be direkte til Gud og vitne om ham. Vi trenger ingen mellommann som i den gamle pakt og den katolske kirke.

Frelsen er for alle, og derfor må vi gå ut til alle. Det er vårt oppdrag i denne verden. Det er misjon.

a) Vi har altså lov til å tjene Gud og alle kan gjøre det. Ingen konventikkelplakat kan hindre oss i det. Lekmannsarbeidet er at alle kristne får være med i Guds rikes tjeneste på nær sagt alle plan, og det har vært en velsignelse for Guds rike.

b) Djevelen vil få oss bort fra tjenesten. Han kjemper mot oss nå slik han vil gjøre det åpent i endetida. Og det gjør han ved å få folk opptatt av mange andre nyttige ting. Det kan være hjemmet vårt, en hobby eller politisk arbeid. Det ser også ut til at mange også blir opptatt av sosialt arbeid som erstatning for direkte sjelevinnerarbeid. Mange troende i dag ser ikke hvor viktige møtene og det daglige misjonsarbeidet er. Her skal vi minne deg om at du er prest for Gud, og at vi skal ta vare på vårt høye kall.

3. Vær rede til Jesus komme.

Helt fra begynnelsen av denne boka slås denne tonen an: det er de siste tider, Jesus kommer snart igjen. Da skal alle se ham og ingen kan unnslippe. Ordet om gjenkomsten står fast. Vi har mange profetier i Bibelen om det. Dessverre har mange glemt dem eller oversett dem.

Alle skal en dag møte Jesus. Ingen er ferdig med ham selv om de fornekter og overser ham nå.

Har du gjennomstunget ham? Det gjorde ikke bare jødene på Jesu tid eller de romerske soldatene. Det gjør også du ved vantro, synd og ulydighet.

Det er for sent å gråte og omvende seg når Jesus er i skyen. Da kan ingen omvende seg. Da kommer han til dom. Er du rede om han kom nettopp nå?