66-Åp 10, 6 Ikke mer tid.
I slutten av dette verset står setningen: Nå er tiden omme. I 1930-oversettelsen stod det slik: Og det skal ikke være mer tid. Og i dansk oversettelse av 1948 står det: Fristen er omme.
Og det er et faktum: En dag kommer Jesus igjen. Bibelen har rett: Det vil skje. Den saken er udiskutabel. Han kommer igjen enten folk tror det eller ei. Det er som med døden eller vinteren. Spørsmålet er: Hvordan virker det på meg? Eller: Hvordan bør det virke, når vi vet at tiden tar slutt. For da begynner evigheten. Vi må si noe om det nå:
1. Den siste anledning til frelse er forbi.
Gjenkomsten går fort. 1. Kor. 15, 51f. Vi blir forvandlet i et øyeblikk, i et nu, står det. På grunnteksten står det slik: i et atom av tid, det var den minste tidsenhet man kjente. Det er en udelelig tid, i hast, plutselig.
Da har du ikke tid til å forandre noe. Vi har alle fått tid nok til å vende om til Gud, men har vi brukt den? Ved gjenkomsten er det evig for seint. Er du en sann kristen om han kom nettopp nå?
2. Talen om gjenkomsten kan bevare oss fra verden.
Den er vår fiende og vi lever i fare for den. Den bedrar mange med glitter os tas, og den gjør oss opptatt. Verden vil at folk skal være 100 % opptatt slik at du glemmer Gud og evigheten. Derfor sier Jesus i Luk. 21, 34: Ta dere i vare, det er en oppfordring, det står i imperativ.
Timelige bekymringer slukker håpet og tanken på det åndelige. Verden har allerede tatt mange. Derfor må vi våke. Mark. 4, 19 og 13, 37.
3. Gjenkomsten kan inspirere til hellig liv.
Hvis han kommer snart og uventet, bør vi gjøre opp gamle synder, bekjenne, betale tilbake lån, be noen om tilgivelse. Hvorledes kan du leve urent når Jesus kommer igjen? Vi skal jo alltid leve rett, men vi tror ofte at vi har god tid til å ordne oss. Men hva ville du gjort om du visste at Jesus kom igjen i kveld?
I Fadervår ber vi: Forlat oss vår skyld, som vi også forlater våre skyldnere. Det er en side ved helliggjørelseslivet. Vi kan ikke leve med Gud med uoppgjorte synder. I 1. Joh. 3, 3 står det: Hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, liksom Han er ren. Håpet er himmelhåpet da vi skal møte ham, v. 2. Renser står i nåtid, det er noe som stadig pågår for en kristen.
Tanken på Jesu snare gjenkomst er en spore til å leve rett. Vi kan gjerne diskutere om det er rette måten, men det er slik. Og renselsen skjer ved bekjennelse av synd og tro på blodet.
Augustin sier: Gud renser deg ikke hvis du ikke vil selv. Og du renser deg ved ham som bor i deg. Og prof. S. Odland sier til 1. Joh 3: ”Rense er å frigjøre deg fra alr urent, syndig vesen…. Den som har det kristne håp som en levende makt i seg, må rense seg, for han vet at ingen uren får se Gud.”
Det betyr at vi skal gjøre opp våre synder med Gud og mennesker, og å leve forsiktig i denne verden. Vår gamle natur er ikke kristen og blir det aldri. Derfor formaner Bibelen oss til å være varsom med synder: misunnelse, hovmot, sløvhet, søvn, lathet, egenkjærlighet og mye mer. Kan du møte Jesus i gjenkomsten med slikt?
4. Når tiden er slutt, kan jeg ikke vinne flere for Gud.
Da har vi vært på vårt siste møte, vitnet for siste gang, og gjort vår siste gjerning i misjonen. Vi skal ikke gi flere penger til Guds rikes arbeid. Jesus vil misjon, både hjemme og ute. Det er samme sak. Han vil møte oss midt i arbeidet. Stifteren av Frelsesarmeen William Booth hadde dette valgspråket: Ha en lidenskap: Gå etter sjeler – og gå etter de verste.
Tanken på gjenkomsten kan gjøre oss ivrige i Guds rike. Det gir lyst og kraft: Arbeidsdagen er snart slutt. Jesus sa også til de han møtte i den ellevte time: Gå og arbeid i min vingård. Og hans bud er klart: Gå ut. Mat. 28. 19.
I Luk. 16, 9 gir han oss dette rådet: Vinn dere venner ved den urettferdige mammon. Våre gaver til misjonen er sendebud i vårt sted. Du blir en misjonær ved gavene. Ingen ting er for mye om du kan redde en eneste sjel. Ingen savn og anstrengelse eller offer er for stort. Sjelene er mest verd. Lidelsen her i tiden er ikke noe mot herligheten som venter oss, sier Paulus. Rom. 8, 18. Og til korinterne skriver han: Vi har ikke det synlige for øye. 2. Kor. 4, 18.
Når Jesus kommer igjen, har vi vunnet noen for ham?
5. Vi har bedt vår siste bønn!
Tiden i lønnkammeret er avsluttet ved Jesu gjenkomst. Da skal vi aldri gå inn der mer. Det blir ikke flere bønnemøter – for det skal ikke være mer tid. Bønnen må vi be her.
Ta deg tid i dag, du får aldri tiden gratis. Våk og be, det hindrer søvn. Djevelen gjør det han kan for å hindre deg i din stille stund. Han vil dysse deg i søvn. I Luk.- 18,1 sier Jesus at vi alltid skulle be. Og i v. 8 spør han: Mon han finner troen på jorden når han kommer – også troen på bønn?
Alle troende kan be. Lag deg en bønneliste med noen navn på. Du vil snart få bruk for å utvide den. Så bruker vi den tida vi har igjen til bønnearbeid. Resultatet og lønnen får du kanskje ikke seg før hjemme i himlen. Men det er tids nok. Og i mellomtida lever vi i Jesu forsoning. Der er trygt. Amen.
