Åp. 12, 10-11

De har seiret. Åp 12, 10-11.
Disse ordene er talt om den siste tid. Det handler om de som nådde fram og kom inn ved reisens slutt. Og da skal det være mange anfektede sjeler, sier Christian Scriver (Sjeleskatten).

Satan anklager de troende - han kalles våre brødres anklager. Og han har noen engler med seg, v. 7. Målet er å forføre de troende og få oss bort fra himmelveien. Han er utrolig ivrig i sin tjeneste her. For Job oppførte han seg slik: Da stilte han seg fram for Herren, kap. 1, 6. Satan sa: "Jeg har fartet og flakket omkring på jorden," kap. 1, 7. Det gjør han også i dag, og han har lykkes med mange. Han prøver å finne feil og utnytter alle anklagepunkter.

Peter hadde erfart det, og han sier: Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker... (1. Pet. 5, 8). Som kristne må vi være klar over at vi har en motstander og at han er sterk og farlig.

Vi har ikke kamp mot blod og kjøtt, sier Paulus, Ef. 6, 12. Våre fiender er maktene og myndighetene, ja, verdens herskere i dette mørke - ondskapens åndehær i himmelrommet. Da trenger vi en sterk rustning, Guds fulle rustning. Og han minner de nyfrelste i flere byer i Lille-Asia om at "vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler," Apg. 14, 22.

Derfor må vi ikke gi Satan noen anledning til å beseire oss. Vi trenger kanskje en hellighetsvekkelse i landet vårt. For det betyr bl. a. å leve i lyset med hele vårt liv. 1. Joh. 1, 7 og 9. Lyset er bekjennelsen av våre synder. Vi skal legge alt fram for Gud uten å bortforklare noe av det gale vi gjorde og så prøve å følge lyset som Jesus kaster over vår vei. Det som er renset i Jesus blod, har Jesus tatt ansvaret for. da er det ikke lenger et anklagepunkt!

Gjennom alle år har noen seiret i denne kampen. De nådde fram til himmelporten og slipper inn. Hvorfor gjør de det? - Johannes forklarer det -og viser til 3 ting som var sant om dem:

1. Først: De har seier ved Lammets blod. Det er den største kraft i verden. Der må djevelen vike og gi tapt.

- Vi har en stor anklagegrunn som djevelen alltid griper tak i: Vår egen personlige synd. Profeten har det klart: Vår misgjerninger har gjort skilsmisse mellom oss og Gud. (Jes. 59, 2) Der er en uoverstigelig avgrunn, menneskelig sett.
- Jesus kom og ordnet opp i alt det. Han døde og betalte og sonet alle synder. Vi er dyrt kjøpt, med blodet av Guds Sønn. En kristen blir aldri trett av å høre om det.
- En dag måtte vi bøye oss for Gud. Hans Ånd kalt og drog på oss, og vi fikk lov å si ja. Det var ikke vår fortjeneste. Alt var av Gud. Så skjedde det: Synden ble stroket ut og ble borte for evig. En større dag har vi aldri opplevd.
- Seieren blir da å henvise Satan til Jesu blod. "Då må gå dit, der en min synd." Derfor heter det om de frelste i Åp. 7, 14: De har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i lammets blod. La oss bo der, og djevelen taper.

2. Dernest: i kraft av det ord de vitnet.
Det betyr ikke først og fremst et vitnesbyrd som vi bærer fram eller det livet vi lever. Det er viktig nok.

- Først betyr det: Vi bygger på Guds ord. Det er der vi finner ordet om Jesus og blodet og frelsen. Det er ikke noe vi har tenkt ut selv og bibelvers vi kan utenat. Men frelsen bygger på Ordet. Vi lever av den, Mat. 4, 4. Når vi leser mye i Bibelen og lærer en del ord utenat, har vi et lager av bibelord som hjelper oss i tunge tider. Da kan Ånden hente fram bibelvers som vi trenger å bløi minnet om.

- Dernest må vi lese Bibelen for Djevelen. det gjorde Luther, og det er godt råd. Når anklagen kommer, kan vi til anklageren: Nå skal du høre hva Gud sier: Alle mine synder er slettet ut ved blodet. De er ikke mer. For Jesus ble knust for mine misgjerninger. Jeg er fri.

- Så til vitnesbyrdet. Når vi sier noe om Jesus, kan vi og skal vi vise til hva frelse egentlig er. Det er ikke våre egne liv som avgjør det. Det er blodet og Jesus. Han har æren for han har gjort det. Med munnen bekjenner vi til frelse, Rom. 10, 10. Da bekjenner vi først og fremst at Jesus er vår frelser og ingen annen. Da må satan flykte. Jesu navn kan han ikke stå imot. Noen kristne taper kraft og mot ved ikke å si klart: Jeg er en kristenj, men ikke på grunn av meg selv. Jesus er min kristendom. Det skal vi si.

3. Det tredje midlet: De elsket Jesus mer enn livet.

De hadde ikke sitt liv kjært like til døden. De ville heller dø enn å svikte Ham. Guds rike var blitt så kjært for dem, at det betydde alt. De synger med sannhet: Nei, for all den ting jeg visste kan jeg ei min Jesus miste. Det får koste hva det vil, men jeg MÅ hjem til himmelen. Slik synger vi og slik tenker vi.

Martyrmisjonærene har vist vei her. De lot heller løvene rive deres legeme i stykker, enn å svikte troen. I kommunistiske land og der Islam rår, skjer det samme den dag i dag. Noen må betale med livet for å bli frelst. Slike mennesker viser tydelig at Jesus betyr mer enn alt annet for dem. Det er seier over satan - for han viser oss fremdeles verdens herlighet og tilbyr oss den, slik han gjorde til Jesus. Mat. 4, 8. Da svarte Mesteren: Det er atter skrevet. Her skal vi følge i Jesu fotspor. Det er seier.