Åp. 11, 14-19; kap. 22, 12.
Lønn for Guds folk.
Åpenbaringen taler mye om endens tid, og da vil det skje mange ting. Da vil bl.a. de vantro og ugudelige dømmes til evig fortapelse. Vi forstår lite av hva det betyr, men vi skjønner at det blir alvorlig. De som nekter å tro på Jesus, må betale for det. Og det er så alvorlig at vi ønsker ikke å være blant dem.
Det vil også skje noe med de troende. Vi blir frelst inn i himmelen av nåde uten vår egen fortjeneste. Det vet vi. Men livet vårt som troende skal vurderes. Det gjelder dagliglivet og tjenesten vår for Gud. Hva brukte vi livet vårt til? Ble noe av det til nytte i himmelen?
Da skal alt måles med evighetens målestokk og i Guds lys. Ingen av oss kan komme unna den dagen. Da vil det endelig vise seg om vi brukte det meste av livet for oss selv og det vi synes er bra – eller om vi tenkte slik: Hva vil Jesus at jeg skal gjøre nå? Det bør vi tenke gjennom mer enn vi kanskje gjør i dag.
Da skal Gud lønne sine tjenere, slik han ikke kunne gjøre det her i tiden. Vi må se litt på det spørsmålet.
1. Er det lønn for Guds folk? Sier Bibelen noe om det? Det må vi se på først. Her taler vi altså ikke om selve frelsen – den er alltid gratis og ufortjent.
Jesus sier noe til Peter om dette, i Mark. 10, 28ff. Alle som har forlatt noe for å følge Jesus, skal få hundre foll igjen, sier Jesus. Og det skal skje både her i tiden og senere i evigheten. Vi skal få det. Det blir en nådelønn som vi ikke har fortjent. Selve frelsen er nådelønn og alt det andre vi får.
Paulus taler om Kristi domstol i 2. Kor. 5, 10. Vi skal alle åpenbares der, sier han. Han tar seg selv med. Alle troende skal være samlet der. Og da skal vi få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det vi har gjort. Vi forstår ikke dette verset om den vanlige dommen for Guds hvite trone. Vi forstår det slik at vi kristne skal prøves: hvordan var livet vårt?
2. Vi skal bedømmes etter troskap, ikke etter resultater. I 1. Kor. 4, 2 sier han: Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro. Det finnes altså et krav til oss. Det gjelder kanskje særlig predikanter og andre arbeidere i Guds rike. Likevel gjelder det, ettersom vi alle er med i en tjeneste for Gud. Rom. 6, 18.
Denne troskapen skjedde ofte i det skjulte. Jesus sier noe om det i Mat. 10, 41f. Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn! Det er Jesu ord. Og den som gir en av disse små (kristne) et glass kaldt vann, skal ikke miste sin lønn. Slik tenker Jesus. – Det er ikke alt som kommer i avisene eller i misjonsbladene. Men alt kommer fram på denne siste dagen før evigheten starter for alvor. Vi er husholdere. 1. Pet. 4, 10.
3. Det er forskjellige grader av lønn. Ikke alle har brukt livet sitt på samme måte, og ikke alle brukte hele livet for Jesus. Noen kom i siste liten. Også de ble frelst av nåde. Men de fikk ikke bruke noe av et langt liv for Mesteren. Derfor blir lønnen ulik (selv om det kanskje høres lovisk og urettferdig ut for noen).
I Dan. 12, 3 sier profeten noe om lønn: De forstandige skal skinne som himmelhvelvingen – og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene… Dette kan ikke være det samme. Noen blir mye brukt av Gud til å vinne sjeler for Ham. Andre kristne bruker nesten hele sin tid på å få en karriere og tjene mange penger.
Dette førs videre i NT. Paulus skriver i 1. Kor. 15, 41 om himmelen og våre legemer der. De blir ulike: en som solen, en som månen og en som stjernene. Slik er det med de dødes oppstandelse, v. 42.
Og i kap. 3 står det enda tydeligere: Enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid, v. 8. Og i v. 13-15 settes lønnen i forhold til livet. Det verk enhver har utført, det skal ilden prøve. Om det blir stående, da skal han få lønn. Men brenner det opp, skal han bli frelst, men som gjennom ild. Frelse og lønn er her to forskjellige ting. Og frelst blir man uten lønn – men hele livet viser seg da at det var til fånyttes. Jfr. Luk. 12, 42-48.
Man kan altså tape lønnen og likevel bli frelst inn i himmelen. Johannes skriver i sitt andre brev v. 8: Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn.
Bare det som er gjort for Jesus, vil bestå inn i evigheten.
4. Mange blir overrasket. Mange av de første skal bli de siste og de siste de første. Mark. 10, 31. Men det er ikke alltid det synlige som er mest verdifullt. En sanger synger slik: Men aller herligst lys og glans omstråler det lille du i stillhet øvet her, som ingen andre enn kun Jesus kjenner, det stråler klarest i din krone der.
Men alt er av nåde. Det er ikke etter fortjeneste. Fort Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans velbehag. Fil. 2, 13. Jfr. Luk. 17, 10.
5. Bibelen omtaler flere kroner og kranser. Det betyr at lønnen er ulik. Men vi skal ikke prøve å si noe om hva de ulike kranser betyr i detalj.
Det er tale om livsens krone i Åp. 2, 10 og Jak. 1, 12. Og i Åp. 4, 10 står det at de tjuefire eldste kaster sine kroner ned for den himmelske trone. I 1. Kor. 9, 25 tales om en uforgjengelig krans som de troende får – det må være det evige liv som alt Guds folk får. Paulus skriver i Fil. 4, 1 om at leserne er hans glede og krans. Han hadde vunnet dem for Gud. I det siste brevet han skrev, står det som om rettferdighetens krans, 2. Tim. 4, 8, og om ærens uvisnelige krans i 1. Pet. 5, 4.
Himmelen er likevel slik at ingen blir misunnelige på de andre. Vi er renset fra alle urene tanker og kan glede oss over alt som skjer der oppe.
Det viktigste for alle er å eie det evige liv som vi er kalt til – og så bruke dagene for Gud, i hans tjeneste. -
